1. Institusjonelle forvaltere har oppsyn med den finansielle sikkerheten ved deres midler. På grunn av dette, må de gjennomføre rimelige tiltak for å overvåke alle reelle og mulig krav som er forårsaket av bedrageri og forbrytelser som utføres av ugjerningsmenn innen selskapet.

2. Bedre resultater. Etter at Private Securities Litigation Reform Act av 1995  trådte i kraft, som konkret oppmuntrer institusjonelle investorer til å delta som hovedsaksøkere i verdipapirklassesøksmål, har forlikserstatninger økt dramatisk. I en undersøkelse nylig som ble gjort av NERA Economic Consulting, kom det frem at i verdipapirklassesøksmål der institusjonelle investorer var hovedsaksøkere var erstatningen 1/3 mer enn i rettssaker der det var individuelle investorer som var hovedsaksøkere.

3. Flere og flere investorer engasjerer seg. I en undersøkelse foretatt av PriceWaterHouseCoopers i 2004 indikerte at ca. 47% av hovedsaksøkerne i alle søksmålene som ble inngitt i 2004 var institusjonelle investorer.

4. Det er vanlig at institusjoner kan forhandle seg frem til større erstatningsoppgjør samtidig som advokathonorarene er lavere, noe som fører til større erstatningsoppgjør til investorene.

5. Ofte er det slik at institusjoner tilfører et viss nivå med raffinement og erfaring i hver sak som ofte viser seg å være en fordel under planleggingen av søksmålet og rettssaken eller når et forlik skal forhandles frem.

6. Det fins eierstyring [corporate governance] som gjør at institusjonelle investorer kan ha vidstrakt og betydningsfull eierstyring som f.eks.:

• Pålegger at styremedlemmer velges hvert år og kontrolleres av frittstående styremedlemmer;
  
  
• Adskilte styreleder- og CEO-kontorer;
  
  
• Krever at minst 2/3 av styret skal bestå av uav
  hengige styremedlemmer;
  
  
• Kreve at all salg og kjøp av selskapets aksjer, som foretas av ethvert styremedlem i selskapet, offentliggjøres omgående;
  
  
• Bestemmer antall ganger styreformannen kan gjenvelges;
  
  
• Begrenser antall nemnder som styreformann kan sitte på;
  
  
• Fjerner super-voting aksjeklassene;
  
  
• Begrenser aksjeopsjonene;
  
  
• Roterer eksterne revisorer; og
  

• Begrenser lønningene til toppledelsen.
  
  
  

Hvordan kan institusjoner bli involvert?
Den beste måten for institusjonelle forvaltere å beskytte sine investeringer på og gjøre erstatningen av tapte midler størst mulig er å aktivt overvåke utviklingene i markedet. S&B innser at dette er en tidskrevende og dyr prosess og tilbyr derfor en overvåkingstjeneste som er utformet slik at institusjoner kan identifisere viktige hendelser i markedet og diskutere hvilken innvirkning disse eventuelt vil ha på deres investeringer. S&B vil diskutere hvor saklige kravene som har blitt inngitt og mulige krav er og vurdere rettsstillingen og mulighetene som fins for å få erstatning. Denne tjenesten gjør det mulig for institusjonelle investorer å kunne vurdere alle kravene på en effektiv måte og kunne gjennomføre de nødvendige tiltak for å beskytte aktiva, uten å forstyrre virksomheten. Denne tjenesten er gratis og uten forpliktelser og alle S&Bs klassesøksmål er basert på resultatavhengig honorar. S&B skal kun betales hvis søksmålet fører frem til et vellykket resultat, og uansett om man vinner eller taper, gjør Pennsylvania-lovgivning det mulig for oss å ta ansvaret for å betale alle kostnadene og utgiftene.